Egentlig hadde jeg planlagt at jeg skulle legge meg for en time siden, men jeg ble så opphengt i å finne tittelen på ei bok jeg husket fra barndommen at jeg glemte tida. Jeg fant den til slutt, da, så nå kan jeg slappe av. For de nysgjerrige; boka heter “Stå på, Matilda Markstrøm!” og er ei bok jeg leste da jeg var 7-8 år. Hadde glemt den helt til i kveld.
Og når vi først snakker om bøker – i dag har jeg kommet godt over halvveis i Impossible som jeg kjøpte i går. Spennende bok! Kanskje jeg skal ta og skrive ei anbefaling når jeg er ferdig med den?
Nå er det faktisk under tre uker til jeg reiser hjem for å ha påskeferie i Norge. Og så er det ti dager til jeg har bursdag. Uhuhu, jeg vil ikke bli nitten år… Jeg skulle ønske jeg kunne være tretten for alltid, jeg. Husker jeg var så fornøyd da jeg fylte tretten og tenkte at det måtte være den perfekte alderen. Men man kan ikke stoppe tida, dessverre… Mitt siste år som tenåring; skummel tanke!
Den bakerste dua er superforelska i den frammerste og gikk og bukket og hoppet etter den. Paringsrituale? Uansett; han feilet.
Hvor gammel er du og hvor gammel skulle du ønske at du var?
Fire nye bøker og monsterplaster!
Det er ingenting som hjelper mer på et papirkutt enn et monsterplaster. Hvem bestemte at de bare er for barn?!
Og fire nye bøker til 160 kroner – det liker vi!
- Daughter of Fire and Ice av Marie-Louise Jensen
- The Girl Who Could Fly av Victoria Forester
- Ash av Malinda Lo
- Impossible av Nancy Werlin
Har ikke hørt noe om dem før, har bare hørt om tittelen på den andre boka. Eller, Impossible har jeg ventet på en stund, men jeg har ikke lest noen anmeldelser eller meninger om den annet enn det som står bak på boka.
Har du lest noen av bøkene jeg kjøpte?
Dagen i dag startet ikke særlig bra. Jeg forsov meg over en time og våknet sju minutter før bussen min gikk. Jeg hadde ikke sjans til å rekke den bussen, så jeg måtte løpe rundt og ordne meg klar for neste buss som gikk tyve minutter etter. Jeg løp til bussholdeplassen, kom meg på bussen og kom inn til Norwich busstasjon med ganske god margin og en god sjanse til å rekke skolen. Men så var den neste bussen min et kvarter (!) for sen selvfølgelig, og de dumme medpassasjerene mine gadd ikke bry seg med å telle penger før de hadde gått ombord i bussen og skulle betale. Så det tok jo såklart fem minutter ekstra. Og så stoppet bussen på nesten hver eneste bussholdeplass nedover Newmarket Road, og da jeg gikk av på min holdeplass var klokka allerede over ni, og jeg var offisielt sen. Jeg løp til skolen, spurtet opp trappa og ti meter unna klasserommet så jeg at klassen min stod utenfor enda. Jeg jublet selvfølgelig, andpusten og varm, lykkelig over at jeg rakk det. Men så kommer en medelev og annonserer at læreren ikke var her i dag. Gratulerer Mia, du har stresset rundt som en gal og hadde egentlig ikke trengt å dratt hjemmefra enda engang. I tillegg så bestemte tante Rød seg for å komme, og jeg hadde så vondt som aldri før igjennom hele skoledagen.
PUH!
Men så ble det til en grei dag likevel, og i kveld har jeg sittet i stua foran peisen og lest bok sammen med Barrie, Alison og Andrew (altså, vi leste hver vår bok) og har ingen lekser til i morgen. I kveld skal jeg legge meg tidligere.
Og gratulerer med dagen, alle medkvinner!
Jeg nekta å sjekke om jeg hadde lekser før klokka halv ni i kveld, bare på trass. Og fordi jeg boka jeg leser er kjempespennende. Har tilbrakt mesteparten av dagen med nesa nedi “The Lost Symbol” av Dan Brown, utenom et par timer i kveld, hvor jeg tilbrakte i sofaen og med LOST på skjermen sammen med Barrie.
Back to school tomorrow. Denne helga har vært kjempefin. Og jeg har vært litt sosial, for en gangs skyld. Kino på fredag og middag ute på lørdag – yihaa, jeg slår meg virkelig løs her! Neida. Joda. Neida. Uansett; middagen i går var kjempekoselig. Jeg bestilte lasagne (du MÅ prøve Bella Italias lasagne, den er utrolig!), alle pratet og hadde det morsomt, og heliumballongene vi stjal og pustet inn var hysterisk morsomt. Så stakk de fleste andre på byen, og jeg dro tilbake til Acle og spilte spill og drev med korttriks sammen med vertsfamilien.
Nå venter dagboka, sengevarmeren og Harry Potter på meg. See you tomorrow.
Slik ser det ut når jeg bruker storobjektivet mitt og zoomer helt inn (200) på sola som lyser igjennom vinduet. Uredigert.
Om litt over en time skal jeg ta bussen til Norwich for å møte en gjeng av de norske studentene. Vi skal spise middag på restaurant for å feire bursdagen til Priscilla. Etterpå skal noen ut på byen (pub eller klubb, tror jeg), men da drar jeg hjem til Acle igjen. Er ikke noe for meg. :) Men middag blir hyggelig. Italiensk restaurant. Jeg elsker italiensk mat. Skal begynne å ordne meg om ei stund. Gleder meg til å ha på den nye toppen jeg kjøpte i går, men armene mine er så stygge. Jeg har nemlig noe som heter atopisk eksem som jeg har hatt siden jeg var ett år gammel, og det gjør at jeg har fullt av sår over hele kroppen. Det er bedre nå enn det var tidligere, men det er likevel stygt. Æsj.
Leste ut “Enchantress” av L.J. Smith tidligere idag, begynner sikkert på neste bok om ikke så lenge. Nå skal jeg lese litt i “The Lost Symbol”. Snakkes!
