Okay, så dagen ble plutselig bedre etter at jeg skrev forrige innlegg. Vertsmoren min er ikke syk lenger likevel, jeg bare antok det siden hun var inne på soverommet sitt. Hun og vertsfaren min hadde funnet lappen jeg skrev, og skjønner at det må være fryktelig vanskelig å ha det sånn. Jeg slapp å spise middagen som Alison hadde laget (selv om det sikkert ikke var noe “farlig” å spise den, siden hun ikke er syk lenger), og spiste heller sandwichen min oppe på rommet. Pratet med mamma på Skype i 1,5 time gjorde jeg også. Og så på “Harry Potter og Mysteriekammeret”. Og nå har jeg nettopp tatt meg en dusj og sitter her med vått hår. Må skrive ferdig et essay, og så skal jeg legge meg. Nå er det bare tre dager til jeg skal hjem.
I morgen er nok alt tilbake til det vanlige igjen, og takk og pris for det.
Pakkeliste må man ha!
Gotta love Primark. Skoene kostet £2. Altså 18 kroner og 50 øre.
Sistetimen min ble avlyst pga. ingen lærer i dag, så jeg var ferdig på skolen allerede kl. 11:00. Det hadde jeg blitt superglad for hvilken som helst annen dag, men kunne godt ha vært foruten i dag. Men jeg dro en tur til byen og gikk rundt i et par timer før jeg dro tilbake hit til Acle.
Vertsmoren min er fortsatt syk, jeg er fortsatt livredd og turte verken å ta med meg matpakken min eller å ta meg frokost her i morges. Kjøpte meg litt mat i Norwich som jeg har spart, så jeg tror jeg spiser på rommet i dag. Det er slitsomt å være redd hele tida. Skrev en lapp som jeg la på matboksen i dag, da, som forklarte hvorfor jeg “låste” meg inne på rommet i hele går og hvorfor jeg ikke tok med meg maten…
I dag har jeg bare sittet inne på rommet mitt hele dagen. Vertsmoren min har blitt smittet av omgangssyken fra barnebarna sine som hun koste og lekte med mens de hadde det på fredag. Og da rømmer jeg selvfølgelig unna og barrikaderer meg inne meg på rommet. Hun har holdt seg inne på rommet sitt hele dagen hun også, da, og ingen andre i huset har det, så håper det går bra. Denne uka har virkelig vært ei helvetesuke når det kommer til fobien min. Håper neste uke blir bedre, at alt starter på blankt i morgen av.
Siden dagen i dag endte opp på rommet, så har jeg ikke gjort stort. Har skrevet pakkeliste, da, og skal begynne å pakke i morgen, tenker jeg. Gleder meg til å komme hjem til Norge nå. Mindre enn fire dager igjen!
I morgen skal jeg pakke (som sagt), kjøpe bøker til lillesøster og kjenner jeg meg selv rett, så kommer jeg til å sitte inne på rommet fra jeg kommer hjem fra skolen til jeg drar på skolen på tirsdag igjen…
Nå er det 7. februar i Norge, mens jeg fortsatt befinner meg i 06.02.10 i enda 35 minutter.
Det er nesten helt stille i huset nå. Alle de andre har lagt seg. I ettermiddag og kveld var det bare jeg, vertsforeldrene mine og hunden Cocoa som var hjemme. Vi spiste pasta bake, spilte “Vil du bli millionær?” og så på to episoder av LOST. Og jeg har pratet med mamman min på Skype, kjørt opprenskningsprogram på PC’en (for den frøs helt) og lest litt bok. Det har vært en sløv, men fin dag.
I morgen skal jeg begynne å legge ting i den store rosa kofferten min, hurra!
Så hadde jeg plutselig vært i England i fem måneder. Eller egentlig kan man vel si at utvekslingsåret mitt har vart i fem måneder, for jeg var jo hjemme i nitten dager også. Det er forresten ikke fem hele måneder til jeg skal hjem heller, ehe, men jeg vil ikke bryte mønsteret.
Anyroaaad, denne tida har jo gått fort! Mye fortere enn jeg trodde den skulle gå. Og nå skal jeg altså hjem igjen om fem dager. Jeg lurer på om jeg kommer til å angre meg på at jeg var hjemme i løpet av utvekslingsåret mitt. Jeg var hjemme i nitten dager til jul, skal være hjemme tolv dager nå, og tjueen dager til påske. Men utenom det skal jeg ikke være hjemme. Det kunne ha vært verre; jeg kunne ha reist hjem i høstferien og vårferien, samt når vi har study leave også. Eller som ei venninne av meg her, som er hjemme i Norge hver 2,5 uke. Jaja, my choice, their choice.
